Mellom godt og ondt
Bestselgende forfatter Dora Heldt om sin siste Sylt-krim
Dora Heldt i et intervju
I to tiår har Bärbel Schmidt, også kjent som Dora Heldt, gledet leserne sine med humoristiske og spennende romaner. Med sin nye bok, «Mellom godt og ondt», vender hun nok en gang tilbake til Sylt, et miljø som er uløselig knyttet til både verkene og livet hennes. I dette intervjuet snakker den suksessrike bestselgende forfatteren, podkasteren og Sylt-fødte om skriveprosessen sin, kjære karakterer, og hvorfor historier med hjerte og underholdning er så viktige, spesielt i disse turbulente tider.
Fru Heldt, du feirer 20-års bokjubileum i år, ikke sant? Og med en ny Sylt-krimroman, ikke mindre! Det føles som en gave til øya. Gratulerer!
Tusen takk! For å være ærlig, visste jeg ikke engang det selv. Redaktøren min eller noen fra forlagets markedsføringsteam påpekte det for meg: tjue år med romaner og nå ti år med krim. Vi holder et lite pressearrangement på Hamburg Harbour Club for å feire boklanseringen. Etterpå blir det selvfølgelig en liten fest.
Feirer du også deg selv når du er ferdig med å skrive en bok?
Når jeg har skrevet den siste setningen, er arbeidet langt fra over. Så er det revisjon, redigering og mange andre steg. Og når alt dette er ferdig, føler jeg ofte en viss tristhet i starten: historien er over. Men kort tid etter kommer tanken: «Gudskjelov at den er ferdig, og hva gjør du nå?»
Hvordan var skriveprosessen for din siste roman, «Mellom godt og ondt»? Pleier du å jobbe intuitivt, eller planlegger du historien på forhånd?
Å skrive en krimroman er annerledes enn å skrive kvinnelitteratur. Man trenger en konkret sak, så jeg må gjøre litt forarbeid og vite slutten. Jeg må også vite når ting vil bli oppdaget. Jeg måtte lære meg håndverket og en annen måte å jobbe på. Med krimromaner er det narrative tråder, og jeg planlegger hvert kapittel på forhånd. Broren min støtter meg med sin strategiske tenkning, og det har blitt den perfekte måten for meg å jobbe på.
Er dette virkelig Sönnigsens aller siste sak?
Jeg har ofte blitt spurt om når den neste Sönnigsen-boken kommer ut. «Mellom godt og ondt» er den tredje og siste delen i krimserien. Fordi man alltid trenger en god sak og en grunn til at noen danner en spesialinnsatsstyrke. Jeg har rett og slett ikke den nødvendige blodige fantasien til flere deler.
Jeg liker veldig godt å skrive på Sylt. Jeg senker automatisk farten her; mentalt sett kjører jeg omtrent 30 km/t mindre. Det hjelper med skrivingen min.
Mellom virkelighet og fiksjon:
Hvordan Dora Heldt skaper karakterene sine
Kan en ny leser hoppe inn i den siste delen? Og er historien rundt hovedpersonen, Karl Sönnigsen, rent fiksjonell, eller finnes det virkelige modeller bak karakterene?
Ja, du kan hoppe inn når som helst. Jeg skriver om Sylt fordi jeg kjenner øya, og det er viktig for meg å ikke gjøre noen feil. For eksempel dro jeg til og med dit selv for å se nøyaktig hvilken sving i albuen som var det beste stedet å drepe den sauen. Karl tror det var de «rike barna», og det er slik historien begynner. Hovedpersonene, inkludert Karl Sönnigsen, er en blanding av forskjellige menn jeg kjenner fra min egen krets: venner av foreldrene mine, slektninger eller bekjente. De er den typiske typen mann: de har levd sine liv, har en mening om alt, og er overbevist om at alt ville vært perfekt hvis de bare ble overlatt til seg selv. Jeg liker virkelig blandingen av arroganse og vidd de besitter. De var virkelig bedrevitere, men de visste også mye.
Hvor kommer ideene dine fra – mer fra hverdagen eller fra dine egne erfaringer?
Jeg besøker moren min på Sylt hver måned, så jeg får en god følelse av hva som skjer på øya. Bursdagen hennes faller ofte rundt pinse, og det er derfor jeg har lagt merke til festvanene til de «rike barna». Og så lurer jeg på: Hva ville Karl Sönnigsen, den tidligere politimesteren, tenkt om oppførselen deres? Det er slik ideene oppstår. Opplevelser og møter fra mitt øyliv finner veien inn i bøkene mine. Nylig møtte jeg en annen spesiell Sylt-besøkende: den skrytefulle fyren som elsker lyden av sin egen stemme og å skryte av hvor stor han er. En slik person får den litterære behandlingen til rett tid.
Du har skrevet mange bestselgere og er svært suksessfull i det du gjør. Husker du øyeblikket da du tenkte: Dette kunne virkelig fungere, denne skrivegreia?
Det tok virkelig lang tid. Jeg hadde to jobber samtidig i ti år og sluttet først da alt allerede var filmet. Jeg var feltrepresentant for dtv-forlag Jeg reiste og skrev på fritiden. Jeg valgte bevisst pseudonymet Dora Heldt, bestemorens navn, fordi jeg allerede var kjent i forlagsverdenen som Bärbel Schmidt. Jeg ville ha en rettferdig sjanse og ville ikke høre at jeg hadde fått fortrinnsbehandling. Bare omtrent fem prosent av forfatterne i Tyskland kan faktisk leve av skrivingen; man trenger veldig store opplag, og alt avhenger av kontraktene. Derfor råder jeg alltid håpefulle forfattere: Ikke legg alle eggene i én kurv med en gang. Det er viktig å ha to ting i ermet som fungerer. I mitt tilfelle ble podkasten lagt til skrivingen, noe jeg var veldig glad for.
Fra hverdagslivet til bestselgende forfatter: Et liv med bøker
Hva har endret seg mest siden ditt gjennombrudd som forfatter?
Fremfor alt er det friheten. Jeg kan velge hvilke prosjekter jeg jobber med nå, og jeg trenger ikke lenger å bevise noe for noen. Jeg kunne slutte i morgen og til og med skrive en dårlig bok. Hverdagen min pleide å være fylt med flere avtaler og stress. Nå har jeg mer rutine og ro i sinnet. Det er en skikkelig luksus.
De kunne lese allerede i en alder av sju år og var registrert på biblioteket da de var åtte. Hvilken rolle spiller lesing fortsatt for deg i dag?
Lesing spiller fortsatt en stor rolle. Jeg leser bøker konstant – også for min egen skyld Podcast «Dora Heldt møter», som utgis annenhver uke. For å gjøre det må jeg forberede meg på gjesten og også gi bokanbefalinger. Forlagene sender oss bøker, så jeg lærer mye og leser mye, noe som er utrolig gøy. I bunn og grunn har jeg brukt hele livet mitt på bøker: først som bokhandler, deretter som representant for et forlag, og til slutt som forfatter og podkaster. I ettertid har det vært utrolig heldig, for skriving, lesing og prat har alltid vært min greie. Broren min kunne gjøre alt; jeg var bare flink med bøker og var ikke interessert i noe annet.
Er det en karakter fra bøkene dine som du er spesielt glad i?
Det er vanskelig. Jeg liker Johanne Johansen Med glede. Hun er midt i 60-årene og tar i en roman over besteforeldrenes lekterselskap, selv om de alltid mente at kvinner ikke hørte hjemme på broen. Når kusinen hennes driver virksomheten i grus, må hun trå til. Hun er høy, har grått hår, er pragmatisk, sier hva hun mener når noe ikke passer henne, og fremstår litt brysk. I boken myker hun opp, noe jeg liker. Men jeg liker også pensjonistgjengene mine, som i min nye roman, eller Ernst Mannsen i "Kjærlighet eller eggnog".
Har det vært tider der du helst ville gitt opp skrivingen helt?
Jeg opplever dette med hver bok. Noen ganger sitter jeg foran datamaskinen i flere dager og får ikke ut et eneste ord. Så tenker du: «For et tull: Jeg klarer ikke dette lenger, jeg er helt ute av spill. Jeg skal si opp kontrakten og gi pengene tilbake.» Og dagen etter skriver du plutselig noe og tenker: «Wow, dette er skikkelig bra.» Denne prosessen gjentar seg med hver bok. Noen ganger har du mye på hjertet, men du trenger en viss letthet for å skrive. Noe jeg alltid legger merke til: Midt i hver bok er skapene mine ryddige.
Hennes virkelige navn er Bärbel Schmidt. Ville Bärbel Schmidt også skrive en roman satt på Sylt?
Nei – Bärbel Schmidt liker å lese Sylt-romaner, skriver Dora Heldt dem.
Øya Sylt som inspirasjonskilde
Skriver du også på Sylt? Og bortsett fra albuen, hva annet liker du med øya?
Jeg liker veldig godt å skrive på Sylt. Jeg senker automatisk farten her; tankene mine er omtrent 30 km/t saktere. Det hjelper med skrivingen. Kanskje det er vannet, stranden. Her i Hamburg er det tusenvis av mennesker. På øya begynner hjernen min å jobbe selvstendig. Jeg foretrekker å skrive på Sylt.
Jeg elsker Braderup-heden, Rantum-bassenget og jeg er veldig fornøyd med at badetid har åpnet igjen. Jeg elsker vestsiden mellom Kampen og List, som Fase 16Mitt favorittsted er strandsauna I List vil jeg helst ikke fortelle det til noen, ellers havner hele verden der.
Hvorfor tror du folk i dag lengter spesielt etter humoristiske og hjertevarmende historier som de i bøkene dine?
Fordi verden er så gal. Vi har aldri levd i tider som disse. Pandemien har forandret seg mye, tror jeg. Mange er usikre. I tider som disse er det godt å le noen dager over en samtale mellom pensjonister og ikke måtte bekymre seg for hva høsten vil bringe. Det er viktig å skape lommer med fred og ro for seg selv og holde på med andre ting, slik at man kan opprettholde motstandskraften sin.
Og til slutt: Hva er dine håp for fremtiden til øya Sylt?
Jeg skulle ønske folk tenkte mer over hvordan øya utvikler seg og fikk et bredere perspektiv. Flere og flere ferieleiligheter bygges; Sylt har begrenset plass, men folk bare fortsetter å bygge. Jeg har kjent Sylt siden jeg ble født, og jeg er genuint bekymret. Jeg håper noen vil ta til fornuft og begynne å tenke på hvordan man kan holde øya beboelig. Jeg ville også vært glad om folk hadde bedre manerer, om det var mindre klaging, og om hundebæsjposer ble brukt og kastet på riktig måte. Alle som kaster posen sin i Sylt-rosebusken foran meg, vil bli omtalt i min neste bok.